Brødrene, jødene som er i Jerusalem og i Judea, ønsker brødrene, jødene som er over hele Egypt, helse og fred.

The brethren, the Jews that be at Jerusalem and in the land of Judea, wish unto the brethren, the Jews that are throughout Egypt health and peace:

Må Gud være nådig mot dere og huske pakten han inngikk med Abraham, Isak og Jakob, sine trofaste tjenere.

God be gracious unto you, and remember his covenant that he made with Abraham, Isaac, and Jacob, his faithful servants;

Og gi dere alle et hjerte til å tjene ham og gjøre hans vilje med godt mot og villig sinn.

And give you all an heart to serve him, and to do his will, with a good courage and a willing mind;

Og åpne deres hjerter for hans lov og bud, og sende dere fred.

And open your hearts in his law and commandments, and send you peace,

Og høre deres bønner, være ett med dere, og aldri forlate dere i vanskelige tider.

And hear your prayers, and be at one with you, and never forsake you in time of trouble.

Og nå ber vi for dere her.

And now we be here praying for you.

Da Demetrius regjerte, i det hundre og seksti-niende året, skrev vi jødene til dere under stor nød som kom over oss i de årene, fra den tid Jason og hans følge gjorde opprør mot det hellige landet og riket.

What time as Demetrius reigned, in the hundred threescore and ninth year, we the Jews wrote unto you in the extremity of trouble that came upon us in those years, from the time that Jason and his company revolted from the holy land and kingdom,

Og brente forhallen og utøste uskyldig blod: da ropte vi til Herren, og vi ble hørt; vi ofret også ofre og fint mel, tente lampene og satte fram brødskivene.

And burned the porch, and shed innocent blood: then we prayed unto the Lord, and were heard; we offered also sacrifices and fine flour, and lighted the lamps, and set forth the loaves.

Og nå sørg for at dere holder løvhyttefesten i måneden Kasleu.

And now see that ye keep the feast of tabernacles in the month Casleu.

I det hundre og åttende år sendte folket i Jerusalem og Judea samt rådet og Judas hilsen og ønske om helse til Aristobulus, kong Ptolemeus' lærer, som var av de salvede presters ætt, og til jødene i Egypt.

In the hundred fourscore and eighth year, the people that were at Jerusalem and in Judea, and the council, and Judas, sent greeting and health unto Aristobulus, king Ptolemeus' master, who was of the stock of the anointed priests, and to the Jews that were in Egypt:

Siden Gud har berget oss fra store farer, takker vi ham høyt, som om vi har kjempet mot en konge.

Insomuch as God hath delivered us from great perils, we thank him highly, as having been in battle against a king.

For han kastet ut de som kjempet i den hellige byen.

For he cast them out that fought within the holy city.

For da lederen kom til Persia, og den hæren med ham som syntes uovervinnelig, ble de drept i tempelet til Nanea ved Nanias presters bedrag.

For when the leader was come into Persia, and the army with him that seemed invincible, they were slain in the temple of Nanea by the deceit of Nanea's priests.

For Antiokos, som om han ville gifte seg med henne, kom inn på stedet, og vennene som var med ham, for å motta penger som medgift.

For Antiochus, as though he would marry her, came into the place, and his friends that were with him, to receive money in name of a dowry.

Men da Nanias prester hadde lagt fram det som var nødvendig, og han gikk inn med en liten følge i templets innergård, stengte de tempelet så snart Antiokos var kommet inn.

Which when the priests of Nanea had set forth, and he was entered with a small company into the compass of the temple, they shut the temple as soon as Antiochus was come in:

Og ved å åpne en hemmelig dør i taket, kastet de steiner som tordnende piler, slo ned lederen, hogg dem i stykker, slo hodene av dem og kastet dem til de som var utenfor.

And opening a privy door of the roof, they threw stones like thunderbolts, and struck down the captain, hewed them in pieces, smote off their heads and cast them to those that were without.

Velsignet være vår Gud i alle ting, som har overgitt de ugudelige.

Blessed be our God in all things, who hath delivered up the ungodly.

Derfor, ettersom vi nå har til hensikt å holde tempelets renselse på den fem og tjuende dagen i måneden Kasleu, fant vi det nødvendig å meddele dere dette, slik at dere også kan holde den, som høytiden med løvhytter og den ild som ble gitt oss da Nehemias ofret, etter at han hadde bygget templet og alteret.

Therefore whereas we are now purposed to keep the purification of the temple upon the five and twentieth day of the month Casleu, we thought it necessary to certify you thereof, that ye also might keep it, as the feast of the tabernacles, and of the fire, which was given us when Neemias offered sacrifice, after that he had builded the temple and the altar.

For da våre fedre ble ført inn i Persia, tok de fromme prestene den gangen ild fra alteret i hemmelighet, og gjemte den i en hull uten vann, der de holdt den sikkert slik at stedet var ukjent for alle menn.

For when our fathers were led into Persia, the priests that were then devout took the fire of the altar privily, and hid it in an hollow place of a pit without water, where they kept it sure, so that the place was unknown to all men.

Nå, etter mange år, når Gud ville, sendte Nehemias, fra kongen av Persia, sendebud av de prestene som hadde gjemt ilden til flekken, men da de fortalte oss de ikke fant ild, men tett vann.

Now after many years, when it pleased God, Neemias, being sent from the king of Persia, did send of the posterity of those priests that had hid it to the fire: but when they told us they found no fire, but thick water;

Da beordret han dem til å trekke det fram og bringe det; og da ofrene ble lagt på, beordret Nehemias prestene til å sprøyte vannet over veden og tingene som var lagt derpå.

Then commanded he them to draw it up, and to bring it; and when the sacrifices were laid on, Neemias commanded the priests to sprinkle the wood and the things laid thereupon with the water.

Da dette var gjort, og tiden kom da solen skinte, som før var skjult i skyene, oppstod en stor ild, slik at alle undret seg.

When this was done, and the time came that the sun shone, which afore was hid in the cloud, there was a great fire kindled, so that every man marvelled.

Og prestene ba en bønn mens offeret ble fortært, sier jeg, både prestene og alle de andre, Jonathan begynte, og resten svarte med dette slik Nehemias gjorde.

And the priests made a prayer whilst the sacrifice was consuming, I say, both the priests, and all the rest, Jonathan beginning, and the rest answering thereunto, as Neemias did.

Og bønnen var som følger; O Herre, Herren Gud, Skaperen av alle ting, du er fryktsom og sterk og rettferdig og barmhjertig og den eneste nådige Konge.

And the prayer was after this manner; O Lord, Lord God, Creator of all things, who art fearful and strong, and righteous, and merciful, and the only and gracious King,

Den eneste som gir alle ting, den eneste rettferdige, allmektige og evige, du som befrir Israel fra all nød, og valgte fedrene og helliget dem.

The only giver of all things, the only just, almighty, and everlasting, thou that deliverest Israel from all trouble, and didst choose the fathers, and sanctify them:

Motta offeret for ditt hele folk Israel, og bevar din egen part, og helliggjør den.

Receive the sacrifice for thy whole people Israel, and preserve thine own portion, and sanctify it.

Samle dem som er spredt fra oss, befri dem som tjener blant hedningene, se på dem som er foraktet og avskydd, og la hedningene vite at du er vår Gud.

Gather those together that are scattered from us, deliver them that serve among the heathen, look upon them that are despised and abhorred, and let the heathen know that thou art our God.

Straff dem som undertrykker oss, og med stolthet gjør oss urett.

Punish them that oppress us, and with pride do us wrong.

Plasser ditt folk igjen på ditt hellige sted, slik Moses har sagt.

Plant thy people again in thy holy place, as Moses hath spoken.

Og prestene sang takkesalmer.

And the priests sung psalms of thanksgiving.

Nå, da offeret var fortært, beordret Nehemias at vannet som var igjen skulle helles på de store steinene.

Now when the sacrifice was consumed, Neemias commanded the water that was left to be poured on the great stones.

Da dette ble gjort, flammet det opp en ild; men den ble fortært av lyset som skinte fra alteret.

When this was done, there was kindled a flame: but it was consumed by the light that shined from the altar.

Så da denne saken ble kjent, ble det fortalt kongen av Persia at på stedet der prestene som ble ført bort hadde gjemt ilden, der dukket det opp vann, og at Nehemias hadde renset ofrene med det.

So when this matter was known, it was told the king of Persia, that in the place, where the priests that were led away had hid the fire, there appeared water, and that Neemias had purified the sacrifices therewith.

Deretter innhelt kongen stedet, gjorde det hellig, etter å ha undersøkt saken.

Then the king, inclosing the place, made it holy, after he had tried the matter.

Og kongen tok mange gaver og delte dem ut til dem han ville ære.

And the king took many gifts, and bestowed thereof on those whom he would gratify.

Og Nehemias kalte denne tingen Naphthar, som er det samme som å si en renselse: men mange menn kaller det Nephi.

And Neemias called this thing Naphthar, which is as much as to say, a cleansing: but many men call it Nephi.